Pictures, FINALLY!! ;-)

Litt av hvert, litt rot kanskje men bedre enn ingenting! ;-)

Ja, siden sist har det vel egentlig ikke skjedd så innmari mye, men jeg føler likevel at jeg må ta en liten oppdatering…:-)
Forrige søndag var det ”Focus Grand Reunion” på FOCUS kontoret. Da møttes alle som har vært ansatt i løpet av de siste 35 årene til en stor samlingsfest – og det ble virkelig en suksess! Det var godt oppmøte, nydelig mat og et fantastisk vær. It was a blessed day! :-)

Margrethe og jeg hadde en effektiv lesedag forrige torsdag. Vi satt ute i deg fantastisk nydelige været; strålende sol! :-) Vi tok på oss solkrem, både 20 og 30 faktor ble brukt, solbriller og bøker. Og jeg som den jenta jeg er, ville selvfølgelig sitte litteranne ute i sola. (Margrethe derimot satt godt inni skyggen… noe jeg også muligens skulle ha gjort… hehehe…:-) Etter en stund begynte det jo selvfølgelig å regne. Og ikke bare litt, men skikkelig heavy! Regndryppene her er så innmari større og tyngre enn i Norge… så vi satte oss litt på verandaen vår, under tak en stund før vi trakk innover. Det var ikke før senere jeg oppdaget at jeg hadde glemt noen solkremen noen småsteder… hehehe… Oh yes, solbrent? Tja, kan vel kalle det noe sånt som det! :-) Det er ikke over alt, men bare på noen små flekker som i Norge hadde kanskje jevnet seg ut siden ikke sola er så sterk, men her? Niks! Litt flaut på samme måte som det er så utrolig irriterende! Å glemme noen så teite småsteder er jo helt idiotisk… jeg skjemmes over meg selv… Så jada folkens, ”learning by doing”! ;-) Nå vet jeg i alle fall at jeg må passe på at jeg er smurt over alt! :-)

Pruting er noe jeg ikke akkurat har noe erfaring i… Jeg har alltid sett ganske undrende og litt teit på folk som kommer inn på jobben og begynner å prute på en shorts, men her er det nesten det eneste alternativet! På supermarkedene er prisene faste og det er nesten alltid prislapper på dem også, men det koster litt mer enn om vi skulle ha kjøpt ting på gata. Vi, som hvite, har ingen anelse på hvor mye det og det skal koste i et land som dette, men noe har vi funnet ut av, og mer skal vi lære.:-) Det er kjempelett å bare akseptere det første som blir foreslått (fordi det er kjempebillig i forhold til norsk pris), men det er i alle fall en dobbel pris av hva den er verdt. Så da er det bare å stille seg i en litt ”kostbar” posisjon og stå på sitt, samtidig som en forhandler med selgeren. Hvite vil automatisk få en dobbel pris av det det er verdt, så da er det godt å vite hva det egentlig er verdt… Skjønner?? :-)
Jeg har faktisk overraska Margrethe et par ganger over at jeg faktisk tør å si imot de usaklig høye prisene vi blir tilbudt til tider. Håper jeg blir en skikkelig ”dealer”, sånn at jeg ikke blir lurt i all fremtid… ;-)

Morsomme ting jeg finner ut av:
- At Margrethe er utrolig flink til å rape
- At Jan Kristian liker seg veldig godt som selvstendig på Kampalas mange steder
- At Eirik faktisk kan mye mer enn meg om foto (noe som er litt nedbrytende)
- At jeg blir innmari fort solbrent uten solkrem i Uganda

Sam fra kontoret og hans kone Alice har fått en gutt!! Ja, torsdag 18.oktober -07 fikk de en liten gutt etter en 12 timers lang fødsel… Alt går bra med både mor, far og barn. Så den lille gutten da han var et par dagen gammel, han er jo bare så nydelig! :-) Men jeg synes det er litt urettferdig at en gutt har fått mer brunfarge på et par dager, enn jeg har fått på 20år… hehehe… ;-P Jeg tror nok ikke de vil få noen problemer med å få tak i barnevakt med det første…:-)

Vi har fått vite at Margrethe og Jan Kristian skal jobbe på Kyambogo Univ. mens Eirik og jeg skal jobbe på Makerere Univ. på ”Africa” og ”Livingstone”, også kalt ”Afrostone”. Der skal vi jobbe med litt forskjellige ”care groups” (noe vi også skal bygge opp fra starten av…! :-), delta i forskjellige fellesskap som å delta i bibelstudier og være mentorer for studentene. Jeg tror det blir en stor, utfordrende, spennende og krevende jobb som ligger i vente. :-)

Ellers tror jeg ”Team Uganda” har det temmelig fint for tida, og vi bare venter på at kultursjokket skal komme når som helst… ;-)

Take care and God bless!!

Some funny episodes! (one in norwegian, I'm sorry!)

En dag Margrethe og jeg skulle en tur til byen lot vi kameraene ligge hjemme siden det aldri skjer noe på veien til Ntinda (nærmeste sentrum). Gjett hva. Jepp, nettopp i dag skjedde det noe: Da vi kom oss ut på hovedveien møtte en stor gjeng med digre kyr oss! Sikkert en 20 store kyr med gigantiske horn! Men kunne vi ta bilde, niks! For kameraene lot vi jo ligge hjemme, hurra!! Når du minst venter det kommer det store motivet strålende imot deg. Typisk!! Kyra fylte hele veien og stoppet hele trafikken, det var et uforglemmelig syn. :-) vi hadde ikke mye valg enn å stille oss opp i kanten og vente til de hadde passert, både foran og bak deg. (må si det kanskje var litt skummelt da de begynte å løpe litt mot oss. :-) Dette var jammenmeg en opplevelse av de få. ;-)


They say that when a person is funny in a language, the person manages the language… Is that really so??
Magi and I took a taxi from Ntinda to our home, Kiwatule. (Ca.15 min drive.) As we have taken taxies for some weeks now, we have understood that when you want the taxi to stop you have to say “Masao” or “Stage”. And we (as the “African Girls” we are) wanted to do like them, say it in Luganda…. It was my turn to try out my luganda-skills… :-)
We were almost by our stop when I suddenly understood that I didn’t REALLY know how to say it… hehehe… so when we came to our spot I shouted out: “MAA SAAOO!” The bus burst out in laughter! And that was just because of my silly luganda! It was just SO EMBARRASSING! And I really felt like my face was red. (Something that also is very true) but after all I’m a strong woman, and I like to make people happy so this wasn’t really just embarrassing, it was also very funny. (even though the Ugandan people on the bus thought it was a bit more funny than me… :-) but after all, I’m very satisfied; I have never made that good atmosphere in a taxi before… Not even in Norway!
So this was an example that you don’t have to manage a language to be funny in it. What I said was complete wrong from the correct pronunciation and tone, but even though; I was funny in a different language! Hurray!:-)


I remember that one time they had to push the taxi to get it to start. They were about 4 men that pushed the car and ran next to it while the driver tried to start it. I was just so scared that it would stop or that it didn’t wanted to go up the hill.

Titten tei!

Ja, ja folkens! Da sitter jeg her igjen, dampende heit i toppen fordi internetten er treig... Ja jeg vet at dette ikke er forst gang det blir nevnt, men jeg bare maa si det igjen... Internetten er umulig! Dermed basta. :) Jeg faar prove aa se paa dette som en trening... en taalmodighetsprove i aller hoyeste grad. :)

Jeg vil saa gjerne vise dere bilder! Masse bilder! Evt ET bilde... men neida, jeg faar vel kanskje se det som tapt og si som Margrethe sier... "Dere faar se bilder i april!" :) Saa det er bare aa glede seg til det altsaa... :)

Skulle gjerne skrivd masse mer, men tida mi er snart ute. I'll come back 4 U guys! ;-)

And as I would say it in English... "Thanks for taking a titt on my blog! ;-P"

Hey people! How do you find Uganda?! :)

This is a question I get several times a day, and that I answer like this:

- "Well, it’s very hot but I like it very much! It’s such a beautiful country!“

And this is the truth, don’t believe something else, but it’s just so funny that everybody wonders what I think about heir country. (Now I really know how you internasjonal students have it: “What do you think about Norway?!”)

Yes, Uganda is a very beautiful country and the people here are just so nice! It seems like they really care about you, even though they don’t really know you; that is just so fascinating! In Norway it takes a little more time to get to get the same compassion and attention… J

One of the things I really struggling with is all this hot food and hot drinks! Even in a country with over 30 degrees outside they’re eating at least 2 hot meals a day, and of course a lot of coffee and tea. This is out of my ability to think… They’re actually a bit crazy in my eyes… J I miss the Norwegian bread and our “light-meals”… but yea, yea, I hope I get use to these “heavy meals” soon… Even though they’re so heavy!

It really seems like we get a soft start here in Uganda. In our first week at the office we have had 4 “days-off”. But even though I’m just so tired! Maggie and I have found out that we are suffering from something that’s called “culture stress”. We are trying to get to know the culture and the habits here, which we use a really big part of our energy in. So really I’m not sad at all that we don’t get the chance to do more work now in the start… I’m getting tired enough of doing nothing already! J

At Saturday our “dad” and our “brothers” went to the “Wildlife Centre” in Entebbe. It was a really beautiful place with lots of animals. J We saw zebras, different monkeys, ostrich, white rhino (!!), lion, hyena, crocodile and different snakes. It was really cool to see the different animals and I enjoyed it really much! And I really felt like a tourist with my camera clicking constantly. J

Funny things that have happened since last time:

- That we got a flat tire in the middle of nowhere

- That “Rolex” is very tasty

- That Margrethe and me shared a “Bodaboda” that really was too small for us

- That in the 12 days we’ve been in Uganda, at least 5 of them have been “days-off”

- That our “killerdog” is really just a scared and insecure dog

- That our “brothers” really like our cameras… Or actually almost everybody I’ve met along my way (with my camera) likes to “pose” in front of me/my camera.

- That our hostfamily really liked our “homemade” card… Almost more than the gift. J (They even taped it to the wall in the dining room! J)

(I'm SO SORRY but it is just impossible to upload pictures, so patient people. I will do the best I can.:) See ya! ;)

Oppdatering!!

Dopapir og andre pineligheter... ;)

Ja, du synes kanskje dette er en rar og litt pinelig overskrift, men dette er nettopp et tema som opptar Margrethe og meg en del. Det fakta at vi faktisk har klart og bruke opp 3 ruller med dopapir på under en uke er ganske utrolig! J Ingen av oss har hatt en dårlig mage (da hadde jeg nemlig ikke tatt opp dette), men da lurer vi da på: er det egentlig oss, eller er det kanskje dopapiret?? Vi velger å tro at det er dopapiret…

Margrethe og jeg har nå blitt enige om å lage: ”Den Store Dopapirtesten!”
Ja, vi velger å legge litt penger i det og sjekker ut litt forskjellige sorter. Det er faktisk ikke bare bare å velge ut papiret…
Vi har satt opp rundt 10 forskjellige kategorier som papiret skal testes ut på, deriblant pris, kvalitet, avrivningsprosessen, farge, antall lag, konsistens, andre bruksområder etc.
For i løpet av den første uka her i Uganda har vi kommet borti litt av hvert, deriblandt et MEGET TYNT papir som går under navnet ”Eurosilk” som du må bruke ganske mye av for å få ”ønsket virkning”. Ellers har vi kommet borti en mer spenstig utgave som har en meget bra ”stretch kvalitet” i seg, men er på den andre siden en del stivere i kvaliteten. Denne gleder vi oss forresten til å teste ut på ”andre bruksområder” - kategorien. :) (Vi er faktisk nesten overbevist på om at vi kan sy klesplagg ut av denne… Vi gleder oss! :-)

Så det er bare å fortsette å følge med, så kommer vi nok til en konklusjon etter hvert. :)
(PS. Jeg får bare beklage hvis jeg støter noen, på noen som helst måte med dette innlegget. :) … det samme gjelder neste tema. :)

Den første natta vi overnatta hos vertskapsfamilien vår ble vi introdusert for flere ”regler” og lignende. Bla at vi må/burde være innenfor ”murene”/huset mellom 6-7tida på kvelden. (etter solnedgang altså, om ikke annet var avtalt), at rommet vårt skulle få være vårt, at vi spiser middag sammen og har en bønnestund sammen etter kveldsen og at når du har mensen må du bruke ”mensendoen”. Denne siste ”regelen” synes vi var forferdelig rar og unødvendig. For i et stort ”moderne” hus med 4 vannklosett må vi lissom ut av huset, bak i bakgården, inn i et lite skjul (som forresten er rett ved siden av ”drapshundens” hus), og inn på en mer ”tradisjonell” do (dvs et hull i bakken bak en halvrevnet, råtten tredør) for å kunne gjøre fra deg – dette ble litt for drøyt og litt for mye for de to jentene Margrethe og Inger Johanne som sto der forskrekka. Vi forsto dessverre ikke helt poenget, men det hadde sikkert en perfekt forklaring på det hele… Bare det av vi ikke ble fortalt om det. :)

Vi tviler STERKT på at vi kommer til å ta i bruk denne tradisjonelle doen, men ja ja, vi får se hva vertene våre sier til det… om de i det hele tatt finner ut av det… ;)

Karibu! :)

“Karibu!” means welcome in Luganda. Welcome to my blog! :-)

Yes people, now I’m actually (and finally) in Uganda! Margrethe and me met our hostfamily and moved in on Sunday evening after a very long drive. On a road that we usually would use 15 minutes, we now used over 1hour! So yea, we came into a big jam, and on top of that, the “guide” we brought with us didn’t actually know the way perfectly… But after a while in the dark we came to a very beautiful house, the home to Sylvia and Peter Angubua and their three adorable and cool boys, David 8 years, Jonathan 6 years and Joshua 4 years. They have a lot of energy and really like to play with their two new big sisters. :-)

It feels like I’ve been here for a month! So many things have happened and so many expressions and feelings are happening at one time! The streets look different, the food tastes different, the people look different, the smells are different, the temperature is different, but even thug; I really like this! The people are easy to get in touch with and they’re just so welcoming and nice, it is great! :-)

I know, and I can feel that I’m still in the tourist face. I enjoy (almost) every second, and a lot of things are happening at once, so I actually haven’t got any time to really think about this…: I am here. I am staying here. I am staying here for 6 months, in my hostfamily until April… I hope I will enjoy every second here. :-)

My own experiences and things that really have surprised me during my first week in Uganda:
- That white people get A LOT of attention, always! “Muzungo! Muzungo!”
- That “muzungos” often get the double prize of what it actually is worth
- That the ground actually is red, and I can tell that by looking at my shoes
- That animals like hens, cows, dogs and chickens “lives on the street”, like “street animals” ;-)
- That Ugandan people really use their time, except when they are in their cars
- That the rain can be hard, cold and brutal
- That it rains like crazy when it really starts raining!
- That Ugandan people are REALLY nice! Not just sometimes, but always!!
- That the traffic here has no system (in my eyes :-)
- That almost every boy or man that you meet on the street is “checking you out” and stares on either your ass or on other body parts. Without hiding it at all!
- That washing your clothes with your hands is very hard and you get a bad back afterwards
- That “bodabodas” are very dangerous, but so cool! (Small motorbikes that drives like crazy guys… without helms!)
- That “Norwegian space” doesn’t exist in Uganda… At least not on the taxies!
- That you don’t have to know the bride and groom in the wedding you are attending to
- That hot meals and drinks are used in breakfast, lunch and dinner… But why?! It’s so hot already!

So yes people, I enjoy this beautiful country so much! I hope you all are well and that you Hald students still enjoy your staying.:-)
God bless you all!
Love to all of you from me ;-)