Da Margrethe og jeg fikk det store spørsmålet om å se vestkanten av Uganda med en god venn og kollega av oss, var vi ikke sene med å si nei.
Vi tok en buss i fire timer vestover til et distrikt og by kalt Mbarara. Med nydelig og annerledes natur i vinduskarmen i den tettpakka bussen koste vi oss veldig. Det var godt for de to nordmennene å endelig bli storslått av naturen igjen.
Uganda er nemlig ganske flatt, men her slo naturen skikkelig til med store åser, grønn vegetasjon, store innsjøer og ikke minst; matookens hjemland! (For dere som ikke vet det er matooke en type banan som kokes/dampes og spises som middagsmat. Den er grønn i farge og skal ikke spises som en vanlig gul banan. Selv om fargeblinde Jan Kristian også har prøvd dette. ;-)
I Mbarara møtte vi Miriams familie, dro til hennes ”village”, spiste masse ”Matooke” (en rett lagd av kokebananer), dro til Kabale (nesten ved grensa til Rwanda), padla på ”Lake Bunyonyi”, dro i kirken på palmesøndag der de veiva med palmeblader mens de ropte: ”Hosianna, hosianna!”, besteg et lite fjell og fant ut hvordan G-nuts vokser.
Høydepunkt i løpet av turen:
- nydelige natur
- padle på Ugandas dypeste innsjø i en uthula tømmerstokk med hull i
- palmeblad veiving i kirka på palmesøndag
- jeg har nesten begynt å like matooke :-)
Maggie & Joanna paa nye eventyr!!
